GARY MOORE er anerkjent som en av de beste musikere de britiske øyer noen gang har produsert. I en karriere som kan dateres tilbake til 1960-tallet er det få musikalske sjangere han ikke har lagt sin behendige musikalske hånd på, og prydet line-upen til stadig flere betydelige rockeband som Thin Lizzy, Colosseum II og Skid Row bare for å nevne tre.

Gary ble født i Belfast, Nord Irland, den 4. april 1952. Som mange andre ble han kjent med rock and roll først gjennom å høre på Elvis Presley, og deretter The Beatles. Å se artister som Jimi Hendrix og John Mayall's Bluesbreakers i hjembyen på midten av 60-tallet åpnet opp den rike verden av Blues. Å høre kunsten av "The Blues Guitar" anført av eksponenter som Peter Green, fyrte opp under Garys spirende talent, og det varte ikke lenge før han ble hyllet som et tenårings-vidunderbarn. Faktisk var det Peter Green selv som hjalp Garys karriere i gang, en gjeld som ble nedbetalt på vakkert vis da Gary viste sin takknemlighet og hyllest til sin mentor med albumet "Blues For Greeny" i 1995.

Garys aller første band, powertrioen "Skid Row", sikret platekontrakt med plateselskapet CBS i 1970. På denne tiden hadde Gary flyttet til Dublin, og ble venn med Phil Lynott, som var vokalist i Skid Row inntil kort tid før CBS-avtalen var signert. Gary ga ut tre album med bandet, og turnerte USA som support for The Allman Brothers Band, Mountain med flere, før han avsluttet Skid Row for å ta fatt på en solokarriere. Dette viste seg å bli kortvarig da det ble klart at Gary snart skulle gjenforenes med Phil Lynott som erstatter for Eric Bell i Thin Lizzy. Selv om han var i Thin Lizzy i en relativt kort periode, skulle han vende tilbake etter Brian Robertsons avgang i 1977, og igjen til slutt, for "Black Rose"-turneen i 1978.

I 1979 begynte Garys solokarriere for alvor med den stemningsfulle hitsingelen "Parisienne Walkways", med Garys smakfulle blues-pregete gitar og med en humørsyk Phil Lynott som gjeste-vokalist. Singelen nådde "UK Top Ten" i april samme år, og det påfølgende albumet "Back On The Streets" ble tilsvarende godt mottatt. 1970-tallet og starten av 80-tallet preget Gary med urolig søken etter de beste musikalske utfordringer for sine talenter. En gjenforening med Phil Lynott resulterte i den mektige singelen "Out In The Fields" i 1985. Han utforsket deretter sine keltiske røtter på albumet "Wild Frontier" i 1987. Men det var med 1990-albumet, "Still Got The Blues", at Gary fant sin rike musikalsk åre hvor hans kreativitet kunne flyte fritt. Denne og dens etterfølger, "After Hours" hadde gjesteopptredener med storheter som Albert King, BB King og Albert Collins. I 1994 jobbet Gary sammen med Ginger Baker og Jack Bruce i bandet BBM, før han gjenopptar sin solokarriere.

Med albumet "Back To The Blues" i 2001, traff den talentfulle musikeren bluesen med fornyet kraft og besluttsomhet, etter de mer eksperimentelle "Dark Days In Paradise" (1997) og "A Different Beat" (1999). En ti-låters samling som utmerket blander Moore med sandete og intense standarder. Men, i tradisjonen tro til å holde sine fans og kritikere spente, gikk i 2002 Gary Moore tilbake på scenen med det som må være hans tyngste samling av låter siden slutten av 1980-tallet. Noe som igjen tvang  folk til å revurdere noen meninger og fordommer de hadde. Men Moore hadde besluttet å dele rampelyset, så han slår seg sammen med ex-Skunk Anansie bassist Cass Lewis og Primal Scream trommeslager Darrin Mooney og danne "Scars", en ekte power-trio i enhver henseende. 'Scars'-albumet ble sluppet tidlig i 2002, noe som videre førte til "Live At The Monsters of Rock" i 2003 med påfølgende live-CD og DVD, som inneholdt bandets konserter fra to forskjellige kvelder på UK Tour i mai 2003.

Året 2004 leverte muligens det råeste albumet hittil fra Gary Moore i "Power Of The Blues". Det 10-spors lange albumet, hvor det meste er innspilt live i studio, varierte fra hard rock og blues i tittelsporet, via den fengende "Can't find my baby", og den uforglemmelige "Torn Inside".

Gary tar en pause i august 2005 etter et kort gjensyn med noen av hans gamle Thin Lizzy kompiser for en konsert i Dublin. Kvelden ble filmet for en 2006 DVD-utgivelse med tittelen "Gary Moore and Friends, One Night in Dublin, A Tribute to Phil Lynott". Garys påfølgende studioalbum "Old New Ballads Blues" fra 2006, inneholdt en blanding av fantastiske originaler blandet med noen inspirerende blues coverlåter.

Med sitt 2007 studioalbum "Close As You Get", fortsatte Gary i en retning ikke altfor ulik fra "Old, New, Ballads Blues" (2006). En mix av originale låter, ispedd noen interessante Blues coverlåter. "Bad For You Baby" ble sluppet i september 2008.

I 2009 ser Gary ut til fortsette fremdriften av alle konsertene bak 2007-versjonen av "Close As You Get". Konsertene ble spilt i flere europeiske hovedsteder, også en rekke utendørs festivaler gjennom hele 2008 og dette og dette fortsatte han med i 2009, med vellykkede turneer til Tyskland, Spania og Storbritannia. Videre europeiske forestillinger og festival-opptredener i Sveits, Finland og igjen i Tyskland ble også lagt til den allerede travle turnelisten. Dette resulterte i nok et behov for ytterligere konserter i Storbritania på senhøsten.

Official Homepage: http://www.gary-moore.com